STØRRE ENN NOENSINNE

Alle de små konsertene som Marita Isobel Solberg hadde i Tromsø i det siste bygget opp til konserten på 12. mai. Bandet er nå ferdig med sitt første album og musikkvideo og tiden har kommet til å vise fram sine ferdigheter live.

Konserten viste det klart at Mara & The Inner Strangeness er ikke bare et band som baserer utelukkende på sin vokalists karisma. Musikalsk var giggen perfekt i alle detaljer. Hvert instrument får sin plass til å presentere seg selv. Spesielt Eldrin Edvin Elie trumpet som tiltrakk meg til Mara fra starten av var meget ekspressiv. Mara fikk også gjester til å spille på sin konsert, blant annet fenomenale Øystein Blix.

En av Maras spesialiteter er den visuelle siden av sine konserter. Sangerinnes og bandets kostymer ble nøye planlagt, sammen med lysshowet og propeller. Denne gangen spilte publikumet med en gigantisk, rød ballong.

Det som skilte denne konserten fra de andre jeg deltok i var skalaen av giggen. Mara spiller oftest i mer intime sammenhenger (etter min erfaring i det minste) og denne gangen beviste bandet at de kunne føle seg hjemme selv på Oslo Spektrum.

Det eneste jeg savnet var en ting som vokalisten Marita gjorde under hver forrige konsert: hun presenterte en propell (tørket insekt) eller leste opp et dikt. Sånne øyeblikk liker jeg ved Maritas konserter, men samtidig kan jeg forstå at Mara & The Inner Strangeness var et helt selvstendig, særegent prosjekt.

En ting som fungerte mindre bra den 12. mai var lydtekniker, som etter min og medtilskuernes opplevelse manglet oppmerksomhet og årvåkenhet. Mara brukte to mikrofoner, hvorav den ene var død mesteparten av tiden; ikke for å snakke om kvinnelig bakgrunnssanger, som måtte rope ut linjer for at publikum skulle høre henne. Mens Marita signaliserte tekniske problemer til lydbordet, viste lydteknikeren ingen tegn på oppmerksomhet rundt det som foregikk på scenen.


Til tross for de tekniske problemene var Mara & The Inner Strangeness en stor suksess.